En verden full av sakprosa

I går hadde vi om sakprosa på skolen. Mye av det visste jeg fra før, men fikk da høre om en bedre definisjon av ordet enn det vanlige "alt som ikke er skjønnlitteratur", for den er litt snever. Den nye definisjonen jeg hørte var "skrevne tekster som er sakpreget og informerende". Vi fikk også vite at visstnok så er også kåseri en sakprosatekst. Sant nok, den er både sakpreget og informerende, men ofte er det jo bare tull. Som den konservative mannen jeg er tenker jeg, eller snarere tenkte frem til i går, at sakprosatekster skal være dønn seriøse. Jeg tok visst feil der.

Vi gjennomgikk også en nyhetsreportasje som sto i VG for noen år tilbake. Her leter Evelyn etter 5,3 mill het den. Saken handlet om ei oslodame som hadde mistet den uregistrerte lottokuppongen sin, som hun hadde vunnet 5,3 millioner på. Hun fikk derfor ikke utbetalt pengene. Reportasjen spilte fullt og helt på følelsesene til leseren, altså pathos. Det sto om den døde moren til Evelyn som hadde drømt om gullrekken og om broren hennes i Filippinene som hadde mistet jobben og ikke kunne få ny. Vi følte nok alle litt sympati for henne da. Men så viste deg seg at hun faktisk ikke hadde vunnet, og at den rettmessige eieren kom å innkasserte premien sin samme dag som reportasjen sto i avisen. Evelyn hadde altså løyet for alle, og mange trodde på henne. Dette viser da hvilken kraft mediene har til å skape tanker i hodet på mennesker. Man må derfor være kritisk til mye som står i avisene, uansett hvor overbevisende det virker.

Helt til slutt fikk vi en liten oppgave som gikk ut på at vi skulle forandre en tekst fra en sjanger til en annen. Vi fikk høre et utdrag av Kurt blir grusom, deretter skulle vi lage en avisreportasje med utgangspunkt i det vi fikk høre. Det var faktisk en ganske morsom oppgave som jeg også tror kunne vært spennende å prøvd på egne elever en gang i fremtiden.