Drømmejobben som lærer
Den gangen jeg innså hvor lite lærere jobbet, da fant jeg drømmejobben. Fem ferier i året, pluss en hel haug av helligdager som hele tiden kommer snikende inn på deg. Snikende på en positiv måte naturligvis. Jeg huske alle de gamle mannlige lærerne mine, og hvordan de var kledd. En snasen rutete skjorte, med en minst like snasen blazer med skinnlapper på albuene. Det er ikke en tilfeldighet at spesielt lærer har blazere med skinnlapper. Dag ut og dag inn kan du gi elevene oppgaver, en tekst de skal lese, en tegneoppgave, eller hvis du føler deg ekstra i siget setter du på en film. Det finnes filmer om alt mulig nå til dags, definitivt nok til at du kan krysse ut hvertfall noen punkter, også kalt kunnskapsmål, i kunnskapsløftet. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan lærere før i tiden kom seg gjennom dagen uten så mye som en film å sette på for å få tiden til å gå. Her kommer altså grunnen til at skinnlapper på blazeren er nyttig for lærere; de må lene seg godt framover og hvile albuene på bordet når de leser avisen sin og drikker kaffe mens elevene gjør en mer eller mindre, som regel mindre, relevant oppgave.
For oss litt mer onskapsfulle lærere kan vi alltid finne en liten glede i å se frykten i øynene til elevene våre når vi kommer inn med en stor bunke matteprøver alle vet at halve klassen kommer til å stryke på. Du kan også herse med elevene så mye du vil. Hvis noen protesterer er det bare å true med anmerkninger, brev med hjem eller en liten tur til rektors kontor. Pengene du får inn på kontoen hver måned er ikke all verden, men med en så avslappende jobb går det greit. Som lærere flest kan du i tillegg kjøpe deg en femukers lottokupong og håpe på det beste. Et annet plusspoeng er at du alltid vinner over alle andre i geni. Du trenger ikke nødvendigvis å lese deg opp, men fra alle de filmene du viser elevene lærer du også en del hvis du løfter hodet opp fra avise nå og da.
Men ikke alt er like rosenrødt. Uansett hvor mye glede du får ut i fra å gi ut umulige matteprøver, har du alikevel en helvetes jobb å rette dem. Det finnes også de elevene som ber om hjelp på en oppgave mens du er midt inni en artikkel om høydramatiske kampen mellom Manchester United og Liverpool fra kvelden før. Noen av spørsmålene elevene stiller vet du kanskje heller ikke svaret på, for det har aldri blitt nevnt i noen film du noen gang har sett. En grei løsning da er å be dem finne svaret selv. Det skaper nemlig god læring å lete etter svar selv.
Alt i alt er læreryrket et svært behagelig yrke, særlig for filmelskere. Jeg vil derfor anbefale alle å bli lærerer. Det krever ingen andre kunnskaper enn å kunne bruke printeren til å printe ut prøver, og å kunne bruke DVD-spilleren på PC´en og prosjektoren. Du må riktignok i gjennom en 4-årig utdanning, men bare du møter opp nok ganger til undervisning og tar deg tid til å lese litt dagen før eksamen så får du hvertfall bestått, og bestått er godt nok til å få jobb som lærer.
Ei retorisk analyse av eit kåseri
Når me hadde om retorikk på høgskulen fikk me ei oppgåve kor me skulle skrive ei kort, gjerne morsom, tekst om kvifor ein skal bli lærar. Eg grep då moglegheita til å skrive eit kåseri (sjå vedlegg). Det tok meg ikkje lang tid å finne ut kva eg ville skrive blogg om; eg ville analysere kåseriet mitt. Eg vil skrive om ethos, pathos og logos, og ogso om retorikkens fem fasar (IDEMA).
Ethos
Ethos handlar om å behage tilhøyrarane og om talaren skaper truverde. Eg skreiv kåseriet med ein lærar som forteljer. Eg kan då skapa noko truverd fordi eg er ein lærarstudent med ein viss innsikt i lærarkvardagen. Men slik som tittelen min seier er eg bare student. Eg veit då altså ikkje så mykje om korleis det er å være lærar på fulltid, og eg mister noko av truverda igjen.
Pathos
Korleis bevegar talaren tilhøyrarne sine? Det er dette spørsmålet me må stille når me snakkar om pathos. Eg trur eg beveger lesarane mine med tanke på at dei kan kjenne igjen i stereotypen av ein lærar. I alle fall viss dei forstår at eg har satt ting på spissen. Eg leste den høgt i eit klasserom fullt av lærarstudentar, og nokon lo i alle fall.
Logos
Om talaren skaper logos går ut på om korleis talaren skaper kunnskapsforståing, opplysning og kunnskap. I teksta mi gir eg mykje opplysningar om lærare, men om eg skaper eit bilete av korleis lærare verkeleg er er eit anna spørsmål. Eg skaper berre ein stereotype av ein lærar slik eg ser det, sjølv om at eg veit at dei fleste lærare ikkje er slik eg har beskrivi dei.
Retorikkens fem fasar
Som eg nemnte i innleiinga skal eg også analyse korleis teksta passar inn i retorikkens fem fasar: inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio. Disse fasane er arbeidsfasar ein jobbar med når ein skriver og presenterer ei tekst.
Inventio
Dette handlar om å finne informasjon og gjere anna førerbeid før ein skriver teksten. Eg hadde ikkje gjord noko forarbeid, og skreiv berre ut etter kva eg forbinda med lærare.
Dispositio
Her kan ein høre fra ordet kva det omhandlar, nemleg disposisjonen av teksta. Då må ein spørre seg sjølv om teksta er formålstenleg satt opp. Eg hadde ei innleiing kor eg skapte personleg kontakt ved å fortelje lesaren kva eg meinte om saka. Eg gjorde til dels greie for saka ved å kome med mange eksemplar på korleis eg meinte ein lærar er. I ein slik tekst (kåseri) meiner eg at ein ikkje treng å leggje noko spesielt godt fundament når ein seier kva ein meiner. Eg hadde også ei oppsummering til slutt kor eg kort fortalte kvifor ein bør bli lærar, kor dei tidligare argumentane mine bygde opp avslutninga.
Elocutio
Her må talaren/skrivaren tenkje på at det han skriver vil høyres/se bra ut for lyttaren/lesaren. Ein må til dømes tenkje på om det ein seier/skrivar er formålstenleg og om det ein seier/skrivar kommer frem på ein tydleg måte. Eg personleg tenkte ikkje mykje på dette når eg skrev, men eg trur det låg litt i underbevisstheita. Det meste eg skreiv passa nemleg saman når eg leste det opp.
Memoria
Også her kan ein høyre på ordet, og fort forstå kva det betyr. Nemleg, det betyr å memorisere talen før ein framfører den. Med tanke på at me berre hadde ein dag å skrive den på, rakk eg ikkje å lære meg den utanåt.
Actio
Den siste arbeidsfasa er fremføringa; actio. Korleis framførar du? Kva gjer du med kroppen og korleis pratar du? Eg hadde ikkje noko planar om å framføre, så eg satt berre på stolen min og las. Eg skifta litt på toneleie no og då, men ikkje noko bevisst.
Kva har eg lært av alt dette? Eg har lært mykje om kva ethos, pathos, logos og dei fem fasane går ut på. Eg har ogso skrevi mitt fyrste kåseri på mang ein år, og eg følar det gjekk greitt. Å slå saman disse to var ei god idé for då fikk eg innsjått kva eg kan gjere betre neste gong eg skal skrive noko eg skal framføre, og undervegs lærte eg mykje om teorient rundt retorikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar